Fortsatt høst

Etter turen til Trøndelag var det bare å vaske klær og pakke på nytt, da var det nemlig å feire livet og det å bli eldre som sto for tur. Pappa ble 70 år 1. september og det feiret vi med minicruise til Kiel ombord på ColorMagic. Kom fra Trøndelag torsdag kveld og fredag kveld kom farmor og farfar (Ingrid og pappa) på besøk sammen med lillesøsteren min. Lørdag formiddag kom min bror og min eldre søster med sine familier og sammen dro vi til Oslo for en helg med avslapping og hygge. Det ble en kjempeflott tur. Ikke ofte vi er sammen på denne måten hvor en slipper å løpe og ordne for alle andre. Vi var på show om kvelden lørdag og søndag, vi spiste flott buffet begge kveldene og hadde flott vær og kunne sitte ute på dekk og sole oss. På søndag var vi rund i Kiel en tur før vi gikk tilbake til båten hvor noen av oss nøt å ligge å plaske rundt i bassenget på dekk 12 med utsikt over havet. Morsomt å se "Storebæltbroen" også for den del, vi passerte under den mens vi satt og spiste middag søndag kveld. Nå er det bare for meg å se fram mot turen til London 8. oktober juhu.

Sveinung

Høsten er kommet

Ja tid for en liten oppdatering her igjen. Er en stund siden sist men det får gå. Det har gått i ett med oppstart i barnehagen og nye barn der samt nye medarbeidere. Vi trives veldig godt i barnehagen både Randi og jeg så det er ikke noe problem med jobben. Barna startet opp på skolen på kvelden 18. august etter å ha gledet seg lenge til det. Om morgenen 19. fikk vi en trist telefon fra Trøndelag. Svigermor hadde sovnet stille inn i fire tiden om natten. Det ble en merkelig morgen. Randi og jeg sto opp og satte oss i sofan og pratet, plutselig var den dagen vi gruet sånn for kommet. Mye praktisk skulle gjøres og vi måtte fortelle ungene det. Vi vekket ungene og laget litt mat så satte vi oss sammen i sofan og fortalte dem at mormor var død. Det ble en trist stund der i sofan, men så begynte vi å snakke om at mormor var i himmelen sammen med Jesus og hadde fått møte morfar igjen noe som hun hadde lengtet etter. Vi begynte å glede oss på mormor sine vegner at hun hadde fått flyttet hjem til Jesus og at hun ikke lenger trengte å ha vondt i beina eller hode eller magen eller noen andre steder. Vi fikk en god stund sammen med barna. Så var det å planlegge når vi skulle reise nordover og hvem som skulle dra først osv. Det endte med at hele familien dro oppover sammen med søster til Randi og en av døtrene. Vi kjørte oppover og det ble en litt uvanlig tur samtidig som vi også koste oss. Det ble nok spesielt for søstrene å bo i huset hvor de hadde vokst opp uten at noen av foreldrene var der lenger. Begravelsen kom og det var tungt å være med i kirken og i selve sermonien. Etterpå fikk vi oppleve et minnemøte i svigermors ånd med latter, gråt, sang og selvfølgelig mat og drikke. Om ettermiddagen var alle søsknene samlet hjemme i huset på gården til en kveld med mimring, latter, litt gråt, men også en takknemlighet over at hun var hjemme og var berget for evigheten. Tilsammen var det rundt 30 med smått og stort som var samlet i stua og til slutt måtte jeg si til min svigerinne at dette hadde svigermor likt. Hun var så glad i liv og røre i huset, kom en på besøk var det alltid et eller annet på bordet med en gang, og jo flere jo bedre. Nå vil vi gjemme de gode minnene om mor, svigermor og mormor og være takknemlige for at hun fikk vende hjem så fredelig og at hun er sammen med Frelseren.